De beste bloggerne.....

...poster bare innlegg når de har noe interessant eller fornuftig å komme med (sier jeg og prøver desperat å unnskylde meg for at det nå er hele 79 dager siden forrige oppdatering).

Når det er sagt, vil jeg gjerne få lov til å si at jeg er glad for at man skal ha bodd i London i minst 10 år for å kunne kalle seg 'a Londoner'. Jeg er også veldig glad for at mamma og pappa er norske (les: ikke britiske), ettersom jeg er flau på britenes vegne om dagen. I uke 6 var det mye snakk på britisk radio om et forventet snøfall, men de kunne forsikre oss om at de hadde beredskapen klar til den store dagen. Og natt til torsdag 8. februar skjedde det: Det snødde i London. Jeg våknet torsdagsmorgen og kikket som vanlig ut av vinduet for å sjekke været. Oj! Så gøy! Snø! Tok bilde og greier:
Anja kom på frokost den dagen, men ettersom været var litt kjipt, så valgte vi å avlyse den planlagte turen i Hampstead Heath. I stedet krøp vi opp i sofaen og skrudde på tv. Det hele endte med at vi lo så vi gråt... av nyhetssendingene. Det var helt vanvittig komisk. De rapporterte om 'snøkaos' og det verste snøfallet London hadde sett på 8 år. Greit nok. Men utifra bildet over, så var det kun snakk om kanskje (max) 5 cm snø. De anbefalte oss å holde oss innendørs den dagen, de rapporterte om stengte skoler og både værfaste tbaner og busser. Og vi rulla oss over av latter. Videre ble vi fortalt at London City tapte hele £100 millioner bare på at folk ikke kom seg på jobb den dagen (£1=12,5 NOK - you do the math). Men det absolutt morsomste var da de viste bilder av en stakkars dame som prøvde å 'grave ut' bilen sin - hun så helt desperat ut. Hun fikk det ikke til, det var tross alt snakk om rundt 5cm snø. Daaakaaar!!! Om det var noen den formiddagen det var synd på, tør jeg påstå at det var Anja og meg - der vi slet med magekramper og ikke klarte si annet enn 'amatører' mellom tårehikstene.

De siste dagene, og i forbindelse med snøkaoset i norge, har jeg bare fått det bekreftet enda mer - britene er noen amatører på vær (stakkars). Mine tanker i denne stund går til våre kjære sørlendinger der hjemme! DER er det snakk om snøkaos! Vil bare si hold ut, dere tapre! Og jeg har ikke ledd en eneste gang mens jeg har lest nyheter hjemmefra på nett. Ei heller har jeg felt tårer.

For de av dere som lengter etter sommeren eller skulle ønske dere var i varmere strøk, sjekk ut linken til Geir Olav og Kristian - og drøm dere bort i deres reisebrev fra mellom-Amerika. Artig!

Oppdatering altså??

Noen vil at jeg skal oppdatere bloggen min. Hm. Makan til mas, da! Er jo bare 53 dager siden sist jeg la inn noe?

Sånn helt kort så kan jeg jo si at alt er topp! London er som London pleier å være; mildt og godt, mye skole, mye stress, lite søvn, dårlig brødutvalg, dårlig melk, resirkulert x7 springvann, flatt hår og forsinkelser på t-banen. Har hatt besøk i høst.. av Are (hurra!),  Tonje (glede-glede lys og flagg), og mamma & Reidar Jahn (hygg, hygg). Har vært syk selvfølgelig (ja, alt er ved 
det normale der.
.. influensa og nese-vondt-i-halsen) og har hatt lange netter med frustret oppgaveskriving 
og neglebiting. 
Er blitt en racer på PR kampanjer og fokusgruppeintervjuer, og kommer alltid tre minutter for sent til forelesning (digg å alltid kunne skylde på tbanen og faktisk bli møtt med forståelse). Bussene i London er og blir et mysterium, hver gang jeg skal være vågal og ta bussen et nytt sted eller istedet for tbanen, ender det
med at jeg blir sittende på helt til endestasjonen og må ta samme buss tilbake igjen. Hm. Fatter det ikke. Nesten som om rompa mi er limt fast i setet.

Videre... hm.. Ja! Eivind påstår at de selger Norvegia i Kentish Town Convenience Store.. kult det! Norvegia er digg! Ellers så har jeg shoppa altfor lite. Men men. Kommer sterkere tilbake. De har forresten pynta gata mi (Junction Road) til jul, knall blå juletrelys i alle trærne... LEKKERT! Men det har faktisk vært dårlig med knivstikking og andre assaults her i det siste, så jeg begynner jo nesten å føle meg trygg. Haha!

Nå bærer det snart (om en uke imorra) hjem til jul, blir litt digg det også kjenner jeg.

Vel, DA var bloggen min oppdatert!
God natt! Skal opp tidlig imorra og lage en PR-strategi for lanseringen av organiske klær i supermarketkjeden Tesco. Og nei, organiske klær er ikke lagd av grønnsaker! Og ja, VG var sent ute med ku-promper saken!!! Fydda!

Cow farts 'harming the planet'

Satt på studentpuben med Seth og Tolu Fagbola på onsdag (to i klassen min) og diskuterte det
å være vegetarianer. Tolu og jeg sverger begge til kjøtt, mens Seth er vegetarianer (og det en hardbarket en). Seth gav oss et nytt perspektiv på saken da han forklarte at om man slutter å spise kjøtt, så vil vi kunne minske antall kuer etc. på jorda, og dermed spare masse energi...(skjønte NESTEN hva han mente). Resonnementet hans var ihvertfall at sola bidrar med energi slik at planter kan vokse opp, og reprodusere energi for oss mennesker. Men så lenge vi har (la oss si) kuer på denne planeten, som spiser planter/gress etc., så tappes energilageret og det må brukes unødvendig mye ekstra energi på å opprettholde plantebestanden bare for at vi skal kunne få all den oksygen som er nødvendig for oss.
Men om ku-leddet i energikjeden derimot forsvinner, så 'spares' det enorme mengder energiutnyttelse. Hm. Ok. Greit nok. Seth var veldig entusiastisk i sin argumentasjon, så da han midt i diskusjonen brukte argumentet at ku-promper i tillegg skader ozonlaget, kunne jeg ikke annet enn å le.
Jeg sa til ham at det nekta jeg å tro, og jeg tror han gav opp
å overbevise meg tilslutt.







Men nå har han sendt meg en mail om akkurat det. At ku-promper gjør hullet
ozonlaget enda større og at ku-promper er 20 ganger verre for denne planeten enn karbondioksid. Hm. Bare les selv, synes det er litt ironisk egentlig. Det er meninga at jorda skal nedenom og hjem da tydeligvis. Og ja forresten: sauer og geiter promper farlig de også.

Her er linken , sjekk det ut selv!!!  Og kom med forslag til hva som kan 
gjøres for de stakkars bøndene 
som sikkert føler seg som DE miljøsvina om dagen. Stakkars folk!!!

De siste 4 månedene:

Leeeenge siden sist, gitt. Det er bare å beklage, skjønt jeg regner ikke med at oppdateringer på bloggen min er det dere har savnet mest denne sommeren.
Vel, det har gått en del måneder siden jeg sist var her inne og rabla ned noen ord. Hva har så skjedd siden sist? Ok, for enkelthetens skyld følger en kort oppdatering:

• slutten av mai: eksamener ved UiB.
  
• 
  
• tur til Hellas (Lesvos) med storesøster Åste. Èn uke med sol (regn og vind), Mythos, vannpipe, gyros, cola light og søstrene Dahles teorier.
  
• 
  
• tur til Praha med Tonje-gull. Fire dager med sol, svette, gnagsår, sightseeing, billig øl og dårlig humor.

• O'Framnes reunion. Femårstreff, hurra! Dårlig oppmøte, men dog. Litt spesielt å være tilbake på den hellige halvøy etter fem år, følte meg 19 igjen da jeg var der.
  

• 
  
• hyttetur til Frosta med min kjære Are. "Shopping" i Frosta City, pilking, rekepilling, soling og øl i liten pram fortøyd til bøye ute på Trondheimsfjorden. HVILKET LIV! (Flaks det skal bli tradisjon).
  
• 
  
• utdrikningslag for Tonje 19-20 august. I Fredrikstad. Artig, artig. Brura virket fornøyd. Særlig over Rune Larsen innslaget:) 
  
• 
  
• bryllup Tonje og Bjørn, Fredrikstad Metodistkirke 2.september. Vakkert, vakkert! Jeg fikk være forlover; skummelt, men for en ære! Gratulerer til de to!
  
• 
  
• tok lappen på 2,5 måneder. Hurra! Er en mester når det gjelder bykjøring, men i følge kjørelærer og sensor er jeg en fartsbølle. Ellers så tar jeg til høyre når jeg skal til venstre, og til venstre når jeg skal til høyre, så watch out! Har heldigvis sluttet å skifte felt uten signal, så det skulle vel være noenlunde trygt ute på veien likevel.
  
• 
  
• har sluttet på Rimi, fordi jeg har flyttet tilbake til LONDON. Hurra! Mission: Masters in Communications Management. Skal være her i 12 måneder. Bor for tiden på rommet til Anja, på en luftmadrass som blir verre og verre for hver natt som går. Livet mitt er i kofferten, og dama har ikke kontroll på noenting. Dama er meg, ikke Anja (skjønt når jeg tenker meg om så har ikke Anja kontroll på noenting heller). Om halvannen uke flytter jeg inn i leiligheten jeg egentlig skulle flyttet inn i for to uker siden. Og da (!) kan alle komme på besøk!
  

• 
  

• 
  

Med retten til å se ut som en dass

Da jeg stresset meg avgårde opp mot studentkontoret på universitetet i dag rundt halv ett for å levere hjemmeeksamenen min, var det en tanke som slo meg. Hva er det med det å ha eksamen som gjør det fullstendig akseptabelt å se ut som en dass? I hvertfall tenker jeg alltid at det er slik. Jeg gir meg selv den fulle rett til å valse rundt i byen, usminket og med flatt hår og dasse klær - jeg har jo tross alt sittet oppe hele natten med siste finishen av hjemmeeksamen! Med større og svartere ringer under øynene enn vanlig, strener jeg gjennom bygatene 'med retten på min side'. Jeg tillater meg selv faktisk å droppe et hvert forsøk på å være hyggelig mot personen som høflig lar meg holde paraplyen min oppe mens han må ta sin ned når vi passerer hverandre på et fortau som er for smalt for to paraplyer i bredden. Jeg er jo sliten, jeg har lov. Jeg har også lov til å mumle ufine ord for meg selv og bli fort sur og gretten når en barneskoleflokk på noe som virker som minst 100.000 elever akkurat presser seg foran meg det siste stykket opp mot studentkontoret. "Forbaska drittunger, himla treiginger, ser dere ikke at jeg har dårlig tid, jeg skal tross alt levere hjemmeeksamen!" Det er først når jeg ankommer studentkontoret jeg skjønner at jeg kanskje har vært for liberal når det gjelder retten jeg har gitt meg selv til å se ut som en dass og oppføre meg som en sur grinebiter. For der blir jeg møtt av medstudenter i høye hæler og med perfekt hår. Nydusjet og fine, med fresh sminke og store smil ser det nesten ut som om de danser seg fremover i køen for å levere sitt o'ferdige produkt. Med blikket godt festet i gulvet og med maraton i gjesping forsøker jeg å få køen til å gå fortere enn fortest. Æææ - må ha luft! Må hjem og sove. Må hjem og dusje og starte det normale liv igjen! Oppgaven ble tilslutt levert til en stakkars overarbeidet, men dog MEGET hyggelig, fyr på studentkontoret som hadde fått det privilegium av å være alene på jobb idag. Jeg gav ham et smil (ha!), før jeg tuslet nedover mot byen igjen. Jeg innser på vei hjemover at det faktisk IKKE står HJEMMEEKSAMEN skrevet med store bokstaver i panna mi. Selv om jeg har isolert meg på rommet de siste døgna, med laptopen, pensumbøker og høringsnotater fra Kirke- og kulturdepartmentet som eneste gjøremål, og sittet oppe så og si hele natten for å bli ferdig i tide, så betyr ikke det at et normalt menneske kan merke at jeg er eksamensstressa og preget til døde av luftmangel, koffeinoverdose og mangel på sosial omgang. Huff, jeg må skjerpe meg.

Er det noen der ute som føler det på samme måte som meg? Please! Dette tror jeg jeg trenger å snakke om... Jeg har nå uansett funnet ut én ting: Tirsdag 30. mai, når jeg ikke skal stå opp fordi jeg mest sannsynlig aldri har lagt meg kvelden før, skal jeg ihvertfall dusje, ta på meg fine klær, ordne håret, putte på make-up og møte dagen og den ventende 6-timers skoleeksamen med et smil! (Høyhælte sko dropper jeg, DER går grensa).

Reunion på gang, folkens!!!!

ELEVSTEMNE
24.-25.06.06
5600 Norheimsund
Ein spesiell invitasjon til dei som gjekk i: 95/96,
85/86, 75/76, 65/66, 55/56, eller tidlegare
og russekullet våren 2001!!
Stemna tek til laurdag og avsluttar med middag
sundag.
Vi når ikkje ut til alle jubilantar, ta difor kontakt med
dine medelevar og meld dykk på!
Påmelding til: tlf.: 56 55 05 00 eller
e-post: framnes@framnes.vgs.no.
DU ER VELKOMEN!

SE DEN HELLIGE HALVØY LIGGER FORAN DERE!!!!!

Den vakre, vakre halvøy bare venter på oss, folkens! Så la oss kansellere andre avtaler, eventuelt unngå å lage noen for helga 24.-25.juni, og gi gass!!! Det er fem år siden vi var samla der sist, så kom an igjen! Jeg tror dette blir kjempestas!! HURRA!!!! Men det blir stas-est om ALLE blir med! Sånn halvveis opplegg er ukult, husk det! Særlig for den halve delen som valgte å utebli og som i ettertid må rive seg i håret og angre bittert på at de ikke stilte opp. Ha! Så likegreit å bare slenge seg på! Så kan vi møte våre kjære lærere igjen, kjøkkenpersonalet, vaktmesteren osv. - eller stikke ned på Verdens Ende og smugrøyke. Eller sette oss på benken på friarskjæret og tenke over livet!

Spre ryktet, meld dere på, og så ses vi snart på Framnes!! Glede!!!! (Og for dere kjære nysgjerrige som aldri har hørt om Framnes, så får dere en kjapp innføring her nå: Det er den videregående skolen jeg gikk på. Internatskole, ligger i Norheimsund i Hardanger, ca. 7 mil fra Bergen. Veldig vakkert sted, idyll på meget høyt nivå og grunnen til at jeg forlot Arendal i en alder av 16. Gode tre år, oh yes indeed!!)

Påskeferie og dens fatale konsekvenser

Og så var påska over. Tjohei! Fin ferie, absolutt. Men når man ikke har noe hytte på snøkledt fjell å ty til, ei heller penger på bok til å stikke utenlands, ja da stikker man hjem til mor og tar ferien der. Og jeg skal ikke si at jeg ikke gledet meg til å stikke hjem til påske. Forventningene var skyhøye, og jeg så frem til å møte kjente og kjære og til å slappe av max kabin. Men det slår aldri feil. Den o'store ferien blir aldri som man tror den skal bli. Været slo feil, alle de jeg trodde jeg skulle få møtt fikk jeg ikke møtt, og formen og viljen til å stikke ut og være sosial slo seg vrang. Hadde mye tid hjemme denne gangen, hele 10 dager. Men det gjorde meg bare slapp. Mye grunnet ekstremt god underholdning på bokfronten tilbrakte jeg altså uendelige timer på sofaen under et deilig teppe. Og sånt gjør en slapp. Fint at man er heldig og finner bøker man ikke klarer å legge fra seg, men når dette fører til at man leser til alle døgnets tider, til f. eks. 0330 på natta, og derfor ikke klarer å stå opp før kl 1500 dagen etter, og når man først har klart å dra seg ut av senga og spist frokost, ja, så orker man ikke annet enn å legge seg rett ned på nærmeste sofa, og lese mer. Ond sirkel kanskje, men fy så digg det var og. Haha. Men påska hadde sine høydepunkter. Feiret mor sin 50 årsdag noe på forskudd, men dog. Familie og god mat. Glede-glede. Og så fikk jeg møtt masse gøye folk, gamle venner og bekjente og herlige søsken.



Bildet over er fra min eneste påskeutflukt. Den fant sted 1.påskedag, før jeg startet den lange turen tilbake til Bergen. Kjørte med Steinar ut på Hove på Tromøya og fikk masse god vind i kinna. (Og påskeegget jeg holder var en gave fra Steinar - tusen takk - strålende fornøyd!). Faktisk så koste jeg meg veldig på den lille påske-utflukten, bare se på bildet under, tjohei.



Men det straffer seg visst å ta det tunge steget ut av sofaen. For i det sekundet jeg satte min fot på bergensk jord igjen, satte virusene inn for fullt. Nå har jeg ligget under x antall tepper og dyner siden mandag morgen, snytt ut flere ruller dopapir og konsumert kilovis med Fisherman's Friend og Repsils, samt drukket bøttevis med Rett-i-koppen, både sjokolade og tomatsuppe. Vann smaker piss, så Sprite Zero har blitt min redning når det gjelder å svelge ned paracet. Jeg kan tv-programmet utenat! (Ikke at jeg ikke kunne det før jeg ble syk da.. hehe). Men: Ingen av de andre jeg bor med er hjemme, og det er litt ensomt her. Er lei av å være syk nå. Og ja! Jeg er et mannfolk når det gjelder å være syk. Klager og syter og har det VEEELDIG vondt. Hehe.. kanskje like greit at ingen er hjemme. Men men. Det som er irriterende, og som jeg ikke skjønner, er: Hvorfor i alle videste, huleste verden kunne jeg ikke blitt syk mens jeg likevel lå hjemme på sofan i Arendal og ikke gjorde annet enn å lese? Hvorfor kunne jeg ikke blitt syk mens jeg likevel var i et varmt hus fylt med mors kjærlighet og omsorg? Buuu.....



Men nå er det straks Venner for Livet, deretter That '70s Show, og deretter Hotel Cæsar fra igår. Så...
Dette innlegget har forresten kun èn hensikt: Få medlidelse! Please!!! Noen må si "stakkars deg" til meg... da hadde alt blitt mye bedre. Snufs..